Hvordan arbeider jeg digitalt?

Hverdagen vår er i stor grad påvirket av digitaliseringen som foregår. Jeg selv er ytterst avhengig av alle sosiale medier og bruker og tar meg ofte i å ta opp mobilen X antall ganger i løpet av kort tid. Jeg har som regel ikke noe viktig som skal sjekkes av hverken e-mails eller meldinger, men det er blitt en vanesak å sjekke mobilen og sosiale medier hele tiden.


Om min faglige blogg:

I sammenheng med at jeg har valgt digital markedsføring som valgfag, ba Arne Krokan oss om å opprette en faglig blogg om digital markedsføring. Jeg ble veldig glad når vi fikk vite at vi skulle lage en blogg da jeg tidligere har blogget og syntes konseptet er veldig gøy. Syntes det er mye mer lærerikt og morsomt å skrive faglig når det gjøres på en bloggplattform kontra i en lang tekst. Syntes det er utrolig spennende med oppbygging av blogg, alt man må sette seg inn i og pusle med for å få ett fint utseende på bloggen. WordPress er nytt for meg å bruke og var derfor veldig spennede og leke rundt i bloggoppbyggingen til WordPress med ulike plugins og annet nyttig å innstallere for å få mest ut av det. 

Alt i alt sitter jeg igjen med en følelse av at blogginnlegg var riktig valg av metode av foreleserne denne delen av semesteret. Jeg vet med meg selv at jeg har lært mye mer på denne måten kontra andre skrivemetoder. Det å ha muligheten til å jobbe på egenhånd, gjøre recearch før innlegg postes og styre mesteparten selv har være veldig lærerikt.


Min digitale hverdag:

Min hverdag består av veldig mye digitalisert teknologi. Jeg er som nevnt tidligere innom sosiale medier som Facebook, Instagram, Snapchat og Linkedin daglig. Også på skolen brukes digitale plattformer veldig hyppig, som gjør at jeg “er på nett” stort sett hele tiden. Til sammenligning har jeg i gjennomsnitt godt over 6 timer med skjermtid på mobilen per dag, som utgjør store deler av dagen. 


Sosiale medier:

Jeg er stor tilhenger av sosiale medier. Sosiale medier er en super mulighet til å dele både informasjon, private ting og ikke minst også en mulighet til å booste enhver bedrift. Sosiale Medier har i dag stor påvirkningskraft, noe jeg syntes er utrolig spennende. Jeg bruker selv sosiale medier både privat og i jobbsammenheng. Privat er Instagram og Snapchat plattformene som tar opp mest tid. I tillegg bruker jeg igså flere sosiale medier når jeg er på jobb for å spre budskap om kampanjer og nyheter vi får inn i butikken jeg jobber i og syntes det er supergøy å se hvor stor kraft sosiale medier har.

Linkedin med mange muligheter:

Utover de plattformene jeg allerede har nevnt som Instagram og Snapchat har jeg også virkelig fått sansen for Linkedin gjennom studiet jeg går nå. Tidligere har jeg kun hørt om Linkedin, men aldri tatt det i bruk. Nå syntes jeg det er veldig interessant å følge med på hva andre deler, skaffe nye og relevant forbindelser. I løpet av første delen av dette semesteret brukte jeg også Linkedin til å utforske nye og ledige stillinger på markedet da jeg på den tid var uten jobb. Dette er noe jeg aldri før har tenkt over, men som absolutt er en fin mulighet til å søke på stillinger som interesserer en.

// Alle bilder er fra pexels.com

Hvordan bruke Google Søk på en effektiv måte

Internett blir i stor grad brukt til å foreta søk etter informasjon. Google er uten tvil den mest brukte søkemotoren til akkurat dette. Det antas at omtrent 80% av alle internettbrukere benytter seg av Google Søk. (Link). Å foreta et søk i Google er i og for seg ikke vanskelig, men visste du at dersom du går litt mer i dybden av hvordan du innstiller søket ditt kan du få langt mer relevant og aktuell informasjon. 

Som nevnt tidligere har jeg i år valgfaget Digital Markedsføring. Foreleseren vår Arne Krokan har bedt oss gjennomføre kurset Google Powersearch. Jeg skal derfor i dette innlegget dele flere tips med med dere om hvordan du kan bruke Google mer effektivt. Det vil først og fremst spare deg for tid, men også gjøre søkeresultene mer relevante som igjen vil gi arbeidet ditt mer kvalitet.


Google Powersearch:

I kurset Power Search av Daniel Russel lærer man kjapt om hvordan Google fungerer i tillegg til at du blir opplyst om mange nyttige måter å bruke Google mer effektivt på. Kurset starter med en enkel test om Google slik at de underveis kan se hvordan du forbedrer kunnskapene dine. Kurset er delt inn i seks deler og du blir underveis stilt ulike spørsmål relatert til det du har hørt/lest. 

Jeg har alltid bare tenkt på Google Søk som den lille søkefirkanten som kommer opp når du går inn på Google, men fant fort ut at det er mye mer bak som kan gjøre søkene mine mye mer relevante til akkurat det jeg leter etter.

Kurset handlet også om hvordan Google rangerer rekkefølgen på resultatene som kommer opp. Dette er nyttig å ha kunnskap om for å optimalisere feks. en nettside slik at den rangeres høyere i søkeresultatene hos søkere.
Etter å ha gjennomført kurset sitter jeg igjen med masse tips og triks som jeg i dette innlegget skal dele med dere.


Tips til hvordan du kan bruke Google Søk mer effektivt:

Bruk stikkord:

Google har med årene bare blitt bedre og bedre og et tips å ta med seg for å spare mest mulig tid er å ikke skrive lange setninger om hva du lurer på, men heller benytte stikkord.
Hvis jeg lurer på når solen går ned i Oslo trenger du ikke skrive “Når går solen ned i Oslo?” Google skjønner med engang hva du er ute etter dersom du kun skriver “Oslo solnedgang”. 

Ikke bruke flere ord eller mer tid enn du må.

Ekskluderende søk:

Et annet nyttig søk dersom du skal søke på google er å få Google til å skjønne hvem ord du ikke vil ha resultater fra. Skriver du “-” foran ett ord vil alle resultater som inneholder dette ordet bli eksludert. Feks. Wuhan Kina -virus -virusspredning, dersom du vil få opp søk om byen Wuhan i Kina men ikke vil lese/se bilder om Corona viruset.

Søk med bilder:

Det sies jo at et bilde sier mer enn tusen år, og dersom dette er tilfelle kan det noen ganger lønne seg å bruke bilder til å søke etter lignende bilder på Google. Dette er en smart funksjon dersom man feks leter etter et spesifikt klesplagg eller tilbehør du er interessert i. I eksempelet under har jeg brukt bilde av en veske i bildesøket. Google skjønner ut ifra bildet hva jeg søker etter (shoulder bag) og gir meg dermed bilder av lignende vesker og steder hvor jeg kan få kjøpt disse.


Spesifiser bildesøket:

Når du søker etter bilder på Google kan du bruke knappen “innstillinger for søket” for å spesifisere bildesøket ditt. Dette øker presisjonen og gir et langt mer presist resultat enn dersom du velger bort funksjonene.

  • Filtrer etter farge

Under innstillinger for søket finner du blant annet muligheten til å velge farge. Denne funksjonen lar deg filtrere bildene etter fargen du velger. For eksempel gir søket på “blomster” og fargevalget “gul” et resultat med kun gule blomster.

  • Bruksrettigheter

Ved hjelp av innstillingen “bruksrettigheter” kan du søke etter bilder ut ifra hva slags rettigheter du har til å bruke bildet eller om bildet er beskyttet av opphavsrett.
Dersom du huker av for “merket for gjenbruk” kan du selv bruke bildene fritt uten å være redd for at du bruker dem i strid med opphavsretten.

  • Type

Google har også en instilling for søket som heter “Type”. Denne innstillingen lar seg søke etter hva slags type bilde det er (alle typer, utklipp, strektegning eller GIF). Velger jeg “utklipp” som type får jeg opp en haug utklipp av gule blomster.


Det var de tipsene jeg hadde for hvordan du kan bruke Google på en mer effektiv måte. Kanskje lærte du noen nye og smarte måter og bruke Google på? Hvis ikke kan du selv ta kurset her og lære enda mer. 

Business Model Canvas

I dette innlegget skal jeg snakke mer om hva den kjente forretningsmodellen Business Model Canvas (BMC) er. Men aller først er det greit å ha på det rene hva en forretningsmodell er.
En forretningsmodell kan enkelt beskrives som en modell som gir oversikt over prosesser og ressurser en bedrift må hanskes med for å lykkes og skape overskudd. 

Det sies at det å skape en skalerbar forretningsmodell, altså en modell med muligheten til å skape økonomisk vekst, ofte er det ultimate målet for bedrifter. Jo mer skalerbar modellen er, jo bedre er grunnlaget til bedriften for å oppnå vekst.

En forretningsplan skal blant annet gi svar på:

  • Hva bedriften din skal levere
  • Hvem kundene er
  • Hvordan du skal selge
  • Hvordan betaling og levering skal skje 
  • Samt gi en oversikt over konkurrenter

Det finnes mange måter å utvikle en forretningsmodell på, en av de er Business Model Canvas som jeg vil fokusere på i dette innlegget.

Hva er Business Model Canvas?

Business Model Canvas er et rammeverk som ble utviklet av forretningsteoretikeren Alexander Osterwalder. Modellen er mye brukt i ulike norske bedrifter og er også anbefalt av Innovasjon Norge på grunn av sin effektivitet og enkelthet. 
Modellen består av ni viktige byggeklosser som sammen danner begrunnelsen for hvordan en organisasjon skaper, leverer og fanger verdi. 

Eksempel på hvordan BMC ser ut.

Ovenfor ser du en oversikt over de ni byggeklossene Business Model Canvas består av. Men i praksis utspiller modellen seg på ett blank ark, med muligheter for å legge inn ideer tilpasset din egen virksomhet som vist på bildet under.

Bilde lånt av https://www.northforward.com/blog/the-5-deadly-sins-in-designing-your-business-model-canvas

De ulike byggeklossene har alle ulikt innhold, men henger alle sammen og utgjør en helhet. Nedenfor har jeg samlet en liten forklaring på hva de ulike byggeklossene inneholder:

Kundesegment: Alle kunder og organisasjoner du ønsker å skape verdi for

Verdiforslag: Hvilken verdi man ønsker å levere til kundene gjennom ulike produkter og tjenester.

Kanaler: Handler om hvilke måter vi oppnår kundekontakt. Gjennom butikk, web, mobil?

Kunderelasjoner: Hva slags tilknytning man skal skal etablere til ulike kunder og hvordan vi skaffer og beholder disse.

Inntektsstrømmer: Hvordan man skal tjene penger på verdiforslaget.

Nøkkelressurser: Viser de viktigste ressursene for å få forretningsmodellen til å fungere. Ressursene kan være både fysiske eller ikke-fysiske. Det er disse som gir konkurransefortrinn.

Nøkkelaktiviteter: Viser de viktigste aktivitetene bedriften gjør.

Nøkkelpartnere: Viser hvem av leverandører og partnere som kan hjelpe deg å utnytte forretningsmodellen til det fulleste.

Kostnadsstruktur: Kostnadene som er knyttet til forretningsmodellen.

3 gode grunner til å benytte seg av Business Model Canvas:

  1. En enkel måte å visualisere og kommunisere forretningsmodellen til bedriften din på.

  2. Rask å bruke. Du kan enkelt printe ut et stort art med Business Model Canvas forså å klistre ideer i hver “byggekloss”. På denne måten vil du fort finne ut om forretningsideen kan jobbes videre med eller om den skal kastes.

  3. Kunderelasjoner er på mange måter kjernen i Business Model Canvas, noe som tvinger bedrifter til å grave dypt og tenke nøye over deres forhold til kundene. De mest vellykkede virksomheter har kunden i fokus, så med BMC har du et godt utgangspunkt med fokus på kundeverdi.

Det var det jeg hadde å si om Business Model Canvas i dag. Håper du fant noe interessant og kanskje plukket opp ett og annet. Hvis du ikke har stålkontroll på hva BMC er helt enda eller bare vil lære enda litt mer, forklarer videoen under modellen på en veldig fin og enkel måte med ett eksempel fra billig-flyselskapene.

Kilder:

https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/

https://www.sintef.no/globalassets/gbo-l-6.1-forretningsmodeller.pdf

https://estudie.no/business-model-canvas/

https://www.strategyzer.com/canvas/business-model-canvas

https://www.youtube.com/watch?v=wlKP-BaC0jA

Bruk av blockchains for å hindre matsvindel

Blockchains forventes å endre det norske næringslivet stort i årene fremover, men hva er det egentlig? I dette innlegget skal jeg komme nærmere inn på hva blockchains er og hva slags virkning det vil kunne ha på matsvindel fremover.

Bilde av Pete Linforth fra Pixabay

Hva er blockchains?

Blockchain eller blokkjeder som det kalles på norsk kan enkelt beskrives som en logg.
Det er en logg som består av flere blokker med informasjon. Det som er så nyttig med blockchains er at all informasjonen i “blokken” er delt på et nettverk og er tilgjengelige og oppdatert for alle involverte aktører, istedenfor at flere dokumenter med ulik informasjon må sendes ut til de involverte.
Ved blockchains får alle involverte oppdateringer om nye tilføyelser, transaksjoner og endringer. Disse endringene må godkjennes av alle involverte aktører før prosessen kan fortsette. Blokkjedeteknologien er en ny måte å overholde enighet på, som fører til at mellomledd som blant annet banker og forsikringsselskaper kan bli helt utelatt i fremtiden.  

Blockchain teknologi gir oss helt nye muligheter i forhold til utveksling av sensitiv informasjon, dokumenter og mer. At all informasjon er samlet på ett sted og lett tilgjengelig gjør det lett å for eksempel spore matvarer tilbake til de aller første leddene i næringskjeden. 


Norway in a box

Ett eksempel på blokkjedeteknologi i næringslivet er eksportselskapet Norway in a Box. Selskapet selger fisk til Kina hvor de er ekstremt nøye på å vite at fisken de kjøper er trygg. Norway in a Box har derfor jobbet med en programvare basert på blokkjedeteknologi for å garantere at fisken er 100% norsk. 
Programvaren med navnet Nibchain går ut på at informasjonen om fiskens liv samles i ulike blokker med verifisert informasjon hvor ingenting kan endres i ettertid. På denne måten er all informasjon om fisken samlet på ett sted og kineserne kan enkelt spore fisken tilbake til akkurat der den kom fra for full trygghet. 

Bilde lånt av https://www.foodsafetyfirst.ca/2018/08/28/prevalent-food-fraud-unveiled/

Denne formen for bruk av blokkjedeteknologi er ofte brukt akkurat for å hindre matvaresvindel. Matvaresvindel går ut på at produsenter bytter ut råvarene de lover med for eksempel billigere produkter. Dette lar seg ikke gjøre med blokkjedeteknologi fordi den kan spores tilbake til både slakter med info som sted, vekt og DNA, uten at informasjonen i blokken kan endres uten samtykke fra alle involverte parter. Hvor kommer kjøttet fra? Hvordan har dyret hatt det? Hva slags fór fikk den? Alt dette er spørsmål som blokkjeden kan gi svaret på.

Blockchains er i dette tilfellet og mange andre veldig nyttig fordi det fjerner alle insentiver for svindel på grunn av den sikre teknologien som skaper tillit. Blockchain-teknologien vil i fremtiden kunne skape trygghet for forbrukerne og fjerne all svindel ved å informere kundene om hvor råvarene kommer fra på en god måte.

“Everything will be tokenized and connected by a blockchain one day.”

– Fred Ehrsam

Blockchains vil ikke bare ha noe å si for produsenter og eksportører av matvarer, men også transportfirmaer, postfirmaer, sykehus og mange mange fler vil kunne dra nytte av denne teknologien. Selvom mange allerede har tatt i bruk blokkjedeteknologi, blir det utrolig spennende å følge med på hva blokkjeder kan utrede for oss i fremtiden. Det er bare å glede seg.


Kilder:

https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=70266

https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-a-vite-for-a-skjnne-blokkjeder-og-litt-til

https://fiskeribladet.no/tekfisk/nyheter/?artikkel=68956

“Ekkokammer” og “filterbobler”

I den digitale hverdagen vi i dag er en del av er vi omringet av informasjon  og nyheter i realtid fra alle kanter, og algoritmer blir det bare mer og mer snakk om.

Hva er algoritmer?

Enkelt forklart er algoritmer en haug av operasjoner som skal utføres for å løse et problem. Dette er derimot kanskje ikke det de fleste av oss tenker på når vi hører ordet algoritmer. Ofte dukker ordet opp i sammenheng med både Facebook og andre sosiale medier. I den sammenhengen handler det om hvordan nyhetene i feeden vår er spesialsydd for oss via algoritmene. 

På grunn av den enorme mengden med stoff og nyheter Facebook har å servere brukerne sine, ønsker de å presentere de sakene som er mest aktuelle for hver enkelte bruker. Dette høres kanskje bare positivt ut fordi vi da slipper å se uinterresante nyheter, men algoritmene har også en bakside som jeg vil se nærmere på i dette innlegget.

// pexels

Et ensidig syn på virkeligheten?

Dersom du på Facebook liker et innlegg som handler om en spesiell politiker du er enig i, er sannsynligheten stor for at nyhetsfeeden din kjapt fylles opp med lignende saker og innlegg, nettopp fordi algoritmene har plukket opp at dette er noe du finner interresant. Baksiden med dette er derimot at du kun får servert akkurat det du “liker” og det du er enig i. Det kan derfor føre til at du sitter igjen med et veldig ensidig syn på hvordan virkeligheten er. Det er dette som kalles “ekkokammer-effekten”. 

Ekkokammer-effekten gjelder ikke bare i politikk, men de fleste områder i samfunnet. Det er ofte både sunt og viktig å få servert ulike synspunkter av en sak for å få et balansert bilde av hvordan virkeligheten er og hvordan samfunnet fungerer. 

Hvilke konsekvenser kan ekkokammer-effekten ha?

Den amerikanske forfatteren Eli Paris mener at vi blir fanget i en “filterboble” på den måten at vi kun får servert nyheter vi er enige i og dermed ikke får utfordret synet vårt på ulike saker. Dette vil kunne bli et problem i fremtiden for demokratiet blant annet ved at man kun får informasjon som er likt det en selv tenker og mener. Selvom vi mennesker er skapt på den måte at vi ofte søker kontakt med andre som deler samme meninger som oss er det som nevnt tidligere viktig med informasjon fra flere sider av en sak, noe som vil bli vanskeligere å få tak i dersom vi kun får servert informasjon tilpasset våre egne meninger og synspunkter. 

Med et åpent syn og kritisk tenkning derimot vil vi kunne se på samfunnet gjennom andre øyne og andre meninger, og på den måten skape en bedre verden.

Hvordan bryte ut av boblen?

Det kan ha store konsekvenser for vårt syn på verden dersom vi fortsetter å unngå andre meninger enn våre egne. For å bryte ut av filterboblen kan du:

Ta kontroll over nyhetsfeeden din:
Du kan ta tilbake kontrollen over hva som vises i nyhetsfeeden din på sosiale medier ved å enkelt like innlegg og følge sider du vanligvis ikke er enige med. På denne måten vil du få opp nye innlegg som du kanskje ellers ikke ville fått opp, og dermed få et annet synspunkt på ting som kan være nødvendig.

Endre rekkefølgen på innlegg som vises:
Endre hva som vises i facebook-feeden ved å endre rekkefølgen fra “toppinnlegg” til “nyeste innlegg”. 

Følg personer med andre meninger enn deg:
Følg aviser, talspersoner og kommentatorer som har en annen mening enn deg. Tillat deg å følge disse da de mest sannsynlig har noe å komme med som kan gi deg et bredere syn på saker.

Kilder:

https://trd.by/meninger/2018/11/09/%C2%ABEkkokammer-oppmuntrende-men-skadelig%C2%BB-17832174.ece

https://www.samfunnsforskning.no/aktuelt/nyheter/2017/skrasikre-debattanter-gjennom-ekkokamre-og-skytter.html

https://link.no/ekkokammer/

Tise – en miljøvennlig plattformtjeneste

De siste ti årene har bruken av plattformer økt og gitt store endringer for flere industrier. En digital plattform er en forretningsmodell som er lagd for å skape verdi mellom to eller flere uavhengige grupper, da som oftest konsumenter og produsenter.

Det finnes i dag en hel haug av digitale plattformer. Noen eksempler på vellykkede plattformer er blant annet:

Digitale plattformer skiller seg fra andre forretningsmodeller ved at de ikke eier produksjonen, men skaper et digitalt samfunn og markeder hvor produksjonen omsettes. 
Det interessante med enkelte digitale plattformer er feks. ved Airbnb, så kan en utleier leie ut en hytte den ene dagen, men selv være leietaker på samme plattform en annen dag. Det samme gjelder det norske selskapet Tise, som jeg skal snakke litt mer om i det innlegget her. 

Hva er Tise?

Tise er en gratis norsk app som ble startet opp i februar 2016 med mål om å skape en tjeneste som gjorde det morsomt og inspirerende for folk å både kjøpe og selge brukte klær. Ideen kom frem da de to grunnleggerne hadde lagt merke til at de i vennekretsen hadde nærmest null interesse av å hverken kjøpe eller selge brukte klær, men heller kastet det gamle og kjøpte nytt. Målet deres ble da å lage en nymoderne versjon av Finn.no, som kunne minne om Instagram. Løsningen ble da Tise, en miljøvennlig app med fokus på bærekraftig shopping.

Screenshot av https://tise.com/

Hvordan bruke Tise appen?

Tise brukes på den enkle måten at man logger inn på appen med enten Facebook eller telefonnummer. Deretter kan du følge andre profiler og få følgere, akkurat som på Instagram. For å legge ut en annonse klikker man enkelt på en “+” knapp for å legge til bilder, tekster og fine filtre forså å poste innlegget i kategorien det passer best, med ulike filtreringer og passende hashtags.
Tise kan på mange måter sees på som en mer “hypp” versjon av Finn.no. Selv hverken solgte jeg eller kjøpte noe som helst brukt før Tise ble til, og det er tydelig at denne måten å forme en digital plattform på fungerer for den påtenkte målgruppen som er godt vandt med med bruken av sosiale medier som Instagram.

[metaslider id=179 cssclass=””]

Screenshots av https://tise.com/

Hvem bruker Tise?

Tise rettet seg i hovedsak mot kvinner i alderen mellom 18 og 35 år ved oppstart. Selvom de i utgangspunktet valgte å rette seg inn mot denne målgruppen ser jeg selv at flere og flere gutter også slenger seg på trenden, og vil si at Tise i dag består av et mangfold av både gutter og jenter som er brukere av tjenesten. 

Hvordan senker Tise brukernes transaksjonskostnader?

Transaksjonskostnader kan beskrives som den innsatsen man legger i før man får kjøpt en vare eller en tjeneste. Et eksempel på dette kan være dersom du skal til en skomaker i en ukjent by, og må vandre fysisk rundt, spørre lokalkjente og lete etter skiltede bygninger. I dette tilfellet kreves det større innsats (transaksjonskostnad) enn ved digitale plattformer som prøver å senke denne innsatsen for deg og gjøre det lettere.

Transaksjonskostnader som en helhet består av flere trinn. Disse seks trinnene delte Arne Krokan med oss i forelesningen:

Søkekostnader ⟶ Handler om å finne det mest aktuelle resultatet for deg. Her har Tise en veldig lik funksjon som Finn. Du kan innstille søke ditt rettet mot akkurat det du er på utkikk etter, i form av kjønn, type produkt, størrelse osv. I tillegg bruker Tise hashtags slik at du enkelt kan søke og finne det du leter etter ved hjelp av kun få ord.

Informasjonskostnader ⟶ Er en transaksjonskostad på grunnlag av at vi gjerne vil ha mer informasjon om det vi søker, som pris, tilstand mm. Tise har som nevnt tidligere basert seg på et veldig likt oppsett som Instagram. Under hver salgsannonse finner du en beskrivelse av hvert produkt som ligger ute til salgs med all nødvendig informasjon. Finner du ikke informasjonen du trenger der er selger kun et tastetrykk unna.

Forhandlingskostnader ⟶ Forhandlingskostnaden oppstår når man skal diskutere pris og når-hvor-hvordan varen skal leveres. Dette har Tise gjort enkelt for brukerne ved at man selv legger inn ønsket pris på hver annonse man legger ut. Deretter kan man krysse av både for budrunde og hva slags leveringsmetode som er den foretrukne for selger.

Beslutningkostnader ⟶ Beslutningskostnader kommer når du har vurdert alternativer og er klar for å gjøre et mulig kjøp. På Tise kan man enten velge å avtale med kjøper om betaling over vipps (på eget ansvar) eller bruke appens egne betalingsmetode som kalles “Safe Payment”. Safe Payment går ut på at beløpet fra kjøpers konto blir reservert og at selger ikke får pengene inn på konto før overlevering av varen har skjedd. På denne måten unngår de i stor grad svindel.

Evalueringskostnader ⟶ Oppstår når pakken er mottatt og om varen stod til forventningene eller ikke.
Dersom safe payment ble brukt som betalingsmetode oppfordrer Tise til å ta kontakt med selger innen 20 dager etter varen ble motatt for å avtale eventuell retur. Tise oppfordrer kundene til å bruke Safe Payment metoden, i tilfelle noe skulle oppstå underveis. Dersom Vipps benyttes som betalingsmetode tar ikke Tise noe ansvar for eventuelle feil opplysninger i annonse, skader el. Da må heller kjøper og selger bli enige i en eventuell tvist.

Tvangskostnader ⟶ Handler om dersom det oppstår uenigheter mellom kjøper og selger i etterkant av et kjøp, hvor kjøper for eksempel ikke syntes varen passet beskrivelsen i annonsen. Ved tvangskostnadene gjelder det samme som de to punktene over. Dersom kjøpet i Tise-appen ikke ble gjennomført med Safe Payment er det lite Tise kan gjøre.

Alt i alt kan vi si at Tise senker transaksjonskostnaden til kundene ved at man som bruker enkelt kan laste ned en app, sende en melding til selger direkte dersom man er interessert i noe og kjapt få pakken levert i postkassen eller avtale møte med selger med få klikk. Tise har også smarte løsninger som gjør det tryggere for enhver å handle på nett og bevare sikkerheten på at man får varen eller pengene man har rett på.
På denne måten er innsatsen man trenger å legge i kjøpet minimal, da du kan sitte å klikke hjem fine og bærekraftige varer uten å bevege deg ut av døren.

Kilder:

https://blogg.markedspartner.no/ledelse/hvorfor-er-digitale-plattformer-sa-verdifulle

https://baerekraft.ungdomsbedrift.no/tise

https://tise.com/

https://www.magma.no/folkefinansiering-i-plattformokonomien

https://support.tise.com/hc/no/articles/115001872831-Hvis-noe-uforutsett-skulle-oppst%C3%A5

Fremtiden er her – Kunstig intelligens

Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens handler enkelt og greit om at datasystemer trenes opp til å gjøre nært sagt hva som helst. For ikke mange år siden  hadde ikke datamaskiner muligheter til å utføre oppgaver som krevde kognitive egenskaper som ressonering, mønstergjenkjenning og læring. Med kunstig intelligens derimot, som bare blir mer og mer aktuelt for oss, kan datamaskinene i mye større grad konkurrere ut hva mennesker er i stand til å gjøre av oppgaver. 

Bilde lånt av www.vpnsrus.com

Vi omringes av kunstig intelligens hver eneste dag. Hver gang det dukker opp en sang, et produkt eller et søkeresultat som blir spesifik anbefalt til deg, er det den kunstige intelligensen som regjerer. Dette ser vi ofte på både Google, Spotify og Facebook.

For at noe skal kunne kalles kunstig intelligens må systemet på en eller annen måte gjenkjenne noe. Et eksempel på dette er at en svingdør som åpner seg ved hjelp av sensor ikke i seg selv vil kunne ses på som kunstig intelligens. Hadde derimot svingdøren kunne gjenkjent akkurat hvem som går gjennom døren og åpnet seg for dem er det igjen kunstig intelligens. Nettopp fordi svingdøren da har en evne til å gjenkjenne personer. 


“Artificial intelligence is a tool, not a treat.”
– Rodney Brooks

Hva vil kunstig intelligens gjøre med hvordan vi handler i fremtiden?

Kunstig intelligens er et verktøy, et enormt kraftig dataprogram. Jo mer vi lærer datasystemene, jo smartere vil de bli. Dette vil ha stor innvirkning på hvordan vi handler i fremtiden. Den raskt økende teknologien har allerede endret måten vi handler på sammenlignet med bare ti år tilbake, og AI vil igjen endre måten vi handler på i følge EY’s

Kunstig intelligente roboter utvikler seg stadig vekk, og fremtidens handel vil bære preg av dette. Forbrukere vil i fremtiden kunne “outsource” den type shopping som ikke begreister dem, som gjenkjøp av melk, toalettpapir og vaskepulver. I stede vil det være roboter som vil være der og kunne gjøre denne type “kjedelige” kjøp for dem. Dette vil i fremtiden kunne utføres ved at vi bestiller de enkleste tingene på mobilen digitalt, ved hjelp av stemmen eller kunstig intelligens. På denne måten blir AI brukt som er verktøy på den måten at vi kan bruke tid på å kjøpe viktigere ting som klær, istedenfor dagligdagse artikler som ofte er kjedeligere å sette av tid til.

Vi ser også flere endringer allerede i dag på hvordan det kan bli å handle i fremtiden. Amazon GO ble grunnlagt i starten av 2018, og konseptet går ut på at du bare kan ta varene dine og gå, dette takket være avanserte sensorsystemer og kunstig intelligens.
Butikkonseptet går ut på at forbrukerne bruker en egen app for å få tilgang til butikken. Deretter tar man bare med de varene man skal og går ut av butikken igjen. Man slipper dermed lange køer og kassaapparater, da varene legges i en virituell handlevogn og blir trukket fra en egen Amazon Go konto (se video under).

https://www.youtube.com/watch?time_continue=92&v=NrmMk1Myrxc&feature=emb_logo

Denne måten å handle på kan være svaret på fremtidens butikk ved hjelp av kunstig intelligens, og er noe vi kan tenke oss at vil bli mer utbredt med årene. 

Kanskje er dette den nye måten å handle på? For som nevnt tidligere er kunstig intelligens noe som skal kunne være et verktøy for oss, og gjøre det lettere for oss mennesker i hverdagen. Uansett er den kunstige intelligensen godt i gang med å sette sine spor, og det blir spennende å følge med videre på hva den vil gjøre for oss.

Kilder:

https://www.pwc.no/no/teknologi-omstilling/digitalisering-pa-1-2-3/kunstig-intelligens.html

https://www.forbes.com/sites/annaschaverien/2019/03/18/ey-future-of-shopping-retail-ai-artificial-intelligence/#1cdc13dc4a15

https://www.tek.no/nyheter/nyhet/i/EWL4Ga/amazon-har-lansert-en-hyteknologisk-butikk-hvor-du-bare-kan-ta-varene

https://www.vi.no/teknologi/du-bruker-kunstig-intelligens-hver-dag/70274342

https://www.nettavisen.no/meninger/nisjawil/fremtidens-butikker-har-ikke-selvbetjente-kasser/3423522699.html

Viktigheten av sosiale medier

Den tradisjonelle markedsføringsmetoden hvor bedrifter tar i bruk TV, radio, aviser og plakater for å fremme sine produkter og tjenester er i stor grad på vei til å bli overtatt av den teknologiske hverdagen vi nå lever i. 

For kun noen få år siden var det helt vanlig å motta brosjyrer på brosjyrer i posten for å kunne få med seg både nyheter og gode tilbud i de ulike butikkene. I dag er vi derimot kun noen få tastetrykk unna hver eneste tilgjengelige reklamekatalog som finnes. Mengden klistremerker med «nei til uadressert reklame» er nå og se på tusenvis av postkasser over alt nettopp for å unngå å bli overeksponert med reklame fra alle vinkler. 

Vi blir i dag møtt med markedsføringsannonser på hver eneste sosiale mediekanal vi klikker oss inn på. Og ikke nok med det, men en stor del av reklamen som møter oss er i tillegg rettet til akkurat hva du og jeg er interessert i, for å treffe oss rett i «forbrukerhjertet» og gjøre oss enda mer interessert og mottakelig for påvirkning. 

Det er ingen tvil om at verden beveger seg videre fra tradisjonell markedsføring og vi ser at digital markedsføring blir mer og mer sentralt for hver dag som går. 

Sosiale medier har blitt en naturlig del av hverdagen til de aller fleste av oss, og da spesielt generasjon Y og Z som har vokst opp med denne raskt økende teknologien. Men tro meg, både bestemor på gamlehjemmet og mamma og pappa er minst like (om ikke mer) oppdatert på både Facebook og Snapchat som det jeg selv er. Selv om det ikke alltid er like kult å få «selfies» fra mamma eller “snapvlogger” fra pappa så betyr det bare at vi alle beveger oss inn i en tid hvor vi er tilnærmet like mottakelige for digital påvirkning av markedsføringen.

Hvordan kan markedsførere bruke sosiale medier til sin fordel?

Denne utviklingen er vel og bra for markedsførere, men da er det ytterst viktig å ha fokus på de stedene og plattformene hvor målgruppen din faktisk bruker tiden sin. Det hjelper ikke å fosse ut markedsføring rettet mot ungdom mellom sendingen av Familie Duellen og Skavlan på Tv2 en lørdagskveld. Nei, ikke engang i beste sendetid på lørdag er dette et smart trekk lenger, og det av en enkel grunn; Det er IKKE der ungdommen befinner seg lenger.
Sammenlignet med tidligere tider er det kun nå et mindretall av dagens ungdom som sitter foran TV’en og følger tv-programmet slavisk. Det benyttes i større grad strømmetjenester som Dplay, Netflix og Viaplay for underholdning. Med andre ord er det en stor del av potensielle mottakere som budskapet aldri vil kunne nå dersom det sendes ut i feil kanaler.

Det er derfor viktig for bedrifter å være der målgruppen er og akkurat nå er sosiale medier et veldig sentralt fokusområde for å oppnå nettopp dette.
Det å bruke sosiale medier som et hjelpemiddel er derimot ikke bare bare. Mange bedrifter slår seg til ro med bruk av enkelte digitale plattformer og føler da at de har gjort sitt. Problemet her er bare at i en tid hvor det dukker opp nye interesser, nye apper og nye sosiale medier fortere enn du kan si «app» er det kjempe viktig at bedrifter justerer på markedsføringsstrategiene sine i samme tempo.

«Vi er veldig aktive og flinke på Facebook»… men det hjelper så lite når ulike målgrupper er brukere av ulike sosiale medier. Dette fører til at det er så mange andre plattformer enn KUN Facebook som også er viktig å fokusere på. For å ha kontroll over målgruppene sine er det særdeles viktig å være like gode på tvers av alle de store aktørene av sosiale medier som blant annet Snapchat, Instagram og Facebook.
Dette har allerede en stund vært og vil fortsatt utover i 2020 være nøkkelen dersom man vil lykkes med sosiale medier. Og brukes sosiale medier på riktig måte kan det både være effektiv, billig og givende markedsføring for bedrifter. Det er så ekstremt mye nyttig å hente i bruken av sosiale medier, men kun dersom man spiller kortene sine riktig på veien. 

Og som vi har skjønt inbound er INN, outbound er på vei UT. La oss bruke det for alt det er verdt!